Unnskyld meg, så feil kan jeg ta!

Det eksisterer mange eksempler på ledere, både innen næringsliv og politikk som ikke lykkes med å si unnskyld - eller legge seg flate nok. Her følger noen eksempler.

Vi begynner med noen eksempler på det kan gå galt når man ikke tar fullt ansvar, skylder på mottakernes følelser, eller rettferdiggjør handlingene heller enn å innrømme feil fullt ut.

Urokråka Trond Giske ble anklaget for seksuell trakassering. Han unnskyldte seg med; «Jeg beklager hvis noen har opplevd mine handlinger som ubehagelige.» Denne unnskyldningen feilet fordi den oppfattes som uklar, han unngikk fullt ansvar, og brukte formulering som kunne tolkes som at han beklaget folks opplevelser - heller enn sine egne handlinger.

Nicolai Tangen, som i dag leder oljefondet, arrangerte i sin forrige jobb en fantastisk konferanse hvor han inviterte venner og forbindelser. For utenforstående ble konferansen opplevd som en smøremaskin som kunne skape interessekonflikter. Tangen unnskyldte seg med; «Beklager hvis arrangementet opplevdes som problematisk.» Kritikken gikk på at han ikke innrømmet mulige interessekonflikter, men bare beklaget publikums opplevelse.

FRP-leder Sylvi Listhaug skrev et Facebook-innlegg om terrorisme som ble tolket som sårende. Hun unnskyldte seg med: «Jeg beklager at noen ble krenket av innlegget mitt.» Hennes unnskyldning ble oppfattet som lite oppriktig fordi det antydet at feilen lå hos publikum, ikke hos henne selv.

Bjørn Kjos. tidligere mister Norwegian, unnskyldte tekniske problemer, forsinkelser og kanselleringer med; «Vi beklager problemene, men...» Unnskyldningen ble med et men betinget. Han virket mer opptatt av å rettferdiggjøre enn å ta ansvar.

Erna Solberg måtte unnskylde seg da det ble kjent at hennes mann Sindre drev med aksjehandel under hennes regjeringstid. Hennes unnskyldning ble svekket av et men. «Jeg burde vært mer oppmerksom, men...» Bruken av «men» svekket troverdigheten fordi det virket som hun forsøkte å dele skylden fremfor å ta fullt ansvar.

Det kan også gå galt når du blir for defensiv, lite oppriktig, eller at du legger skyld eller deler av den over på andre. Dette svekker tilliten ytterligere, heller enn å gjenopprette den.

Det er ikke bare næringslivsledere som må si unnskyld. Petter Northug har også gjort feil, blant annet kræsjet en bil under promillekjøring og kokainbruk. Han gikk ut med «Jeg beklager at jeg har skuffet mine fans og sponsorer.» Det man jo si er en form for beklagelse, men unnskyldningen fremstår som for generell og kanskje lite oppriktig. Han ble kritisert for å fokusere mer på omdømmetap enn å ta ansvar for egne feil og gjøre noe med problemet sitt.

Tony Hayward tidligere BP-sjef med ansvaret for Deepwater Horizon oljeutslipp i Mexicogolfen gikk ut og sa: «Jeg vil bare ha livet mitt tilbake.» Kommentaren ble oppfattet som egoistisk, følelsesløs og respektløs overfor ofrene for miljøkatastrofen. Det hjalp heller ikke at han var på seiltur da skaden skjedde.

Tesla-sjefen Elon Musk er trolig vant til å møte motvind. Han er kanksje genial, men av og til trår han også feil som da han anklaget en redningsdykker under grotteaksjonen i Thailand. Da han forsto at det ble feil, angret han seg med følgende setning; «Jeg beklager mine ord, de ble sagt i sinne.» Det virket imidlertid lite genuint fordi han senere fortsatte å forsvare seg, og dermed ble unnskyldningen sett på som taktikk - snarere enn oppriktig.

Tidligere styreleder i Norwegian, Bjørn Kise, gav millionbonus til ledelsen midt i selskapets økonomiske krise. Han slet med opinionen som ikke forstår at man må lønne ledere godt om de skal ta på seg uriasposter og store oppgaver. «Vi beklager om det kan ha fremstått uheldig.» Kise ble kritisert for å være utydelig og indirekte; Han tok aldri fullt ansvar eller erkjente alvorlighetsgraden av beslutningen.

«Jeg beklager dersom mine uttalelser har blitt misforstått», sa ANHO-direktør Anikken Hauglie etter hennes utsagn kontroversielle lønnsutspill om lavlønte ble kjent. Den beklagelsen feilet, da den virket som ansvarsfraskrivelse, siden hun antydet at feilen lå hos dem som hørte uttalelsene.