Hva journalister vil ha

Du sender en e-post til media – og så blir det stille som graven. Ingen svar. Ingen omtale. Ingenting. Det betyr ikke at saken din er dårlig, men kanskje at fremgangsmåten din ikke er den beste.

De fleste gründere og bedriftsledere kjenner på behovet for å bli synlige i media. Du mener du har noe viktig å fortelle. Kanskje noe nytt, kanskje noe du er stolt av.

Tar du kontakt med en journalist for å komme på trykk, må du vite hvilken journalist du skal snakke med og bli kjent med hen. Journalister lever i en konstant tidsklemme, drukner i e-poster med gode forslag om hva de bør lage en sak av. Du må være målrettet for å komme på trykk.

Det er ikke enkelt å nå igjennom. Her er følger noen tips for at din sak blir åpnet, lest – og kanskje brukt.

Rett i spam-filteret?

Journalister mottar ofte hundrevis – av mailer og henvendelser hver eneste uke. Samtidig skal saker undersøkes, intervjuer gjennomføres, vinklinger spisses og deadlines overholdes. I denne hektiske hverdagen har journalisten ett grunnleggende spørsmål i bakhodet: Er din sak relevant for mine lesere – akkurat nå?

Hvis du har kontakt med en journalist og hen vet hvem du er, kan du sende mail, men gjør det med omhu. En e-post som starter med «Vi i selskap X er stolte av å lansere …» forteller journalisten én ting, og det er at saken handler om dere og en produktlansering.  En e-post som starter med «Dette påvirker nå mange norske småbedrifter …» forteller en annen historie som kan være relevant for journalistens lesere.

Ikke skriv som om journalisten er mottaker av budskapet. Journalisten er bindeleddet mellom deg og deres publikum. Det betyr at når du pitcher en sak, må du forstå hvem journalistens publikum er og forklare hvorfor saken angår dem. Du må gjøre journalistens jobb enklere – ikke vanskeligere.

Nyhetskriteriene – kort forklart

Journalistene vurderer alle tips opp mot nyhetskriteriene når de skal si ja eller nei til en case. Det skjer bevist eller ubevist som en del av ryggmargrefleksen deres.

Aktualitet: Hvorfor er dette relevant og nyhet akkurat nå?

Vesentlighet og relevans: Hvem angår dette – og hvor mange?

Konsekvens: Hva skjer hvis dette stemmer / gjennomføres?

Nærhet: Er det geografisk eller tematisk relevant?

Konflikt eller spenning: Finnes det motsetninger, dilemmaer eller valg?

Spør deg selv om saken din treffer på nyhetskriteriene? Hvis svaret er nei, skal vi revidere caset og skrive om. Det er alltid mulig å spisse en sak slik at den blir tydeligere, men det bør ligge substans bak det.

Kom raskt til poenget

Emnefeltet er det første journalisten ser og bestemmer om hun eller han åpner mailen.  Språket bør være venstrestilt, i presens og med korte setninger. Strake pucker. Med venstrestilt - mener vi at poenget må komme tidlig i setningen. Glem markedsføring og salgsadjektiver.

Skriv ned navn, mobilnummer og mailadresse på tals- og kontaktpersoner. Svar raskt, hvis du får henvendelser.

Slik øker du sjansen for å bli lest

1. Start med konklusjonen
Journalister har ikke tid til oppbygging. Si hva saken er – først.

2. Vær konkret
Unngå formuleringer som «spennende», «unikt» og «ledende». Fortell heller hva som faktisk er nytt eller annerledes.

3. Ha én tydelig vinkling
Én sak. Én idé. Ikke fem budskap i samme e-post.

4. Tenk nytteverdi
Hva lærer publikum av dette? Hva betyr det for dem?

5. Vær tilgjengelig
Hvis journalisten vil ringe deg nå, må du kunne svare – eller raskt ringe tilbake.

Avslutningsvis - ett kontrollspørsmål

Før du sender neste e-post til en journalist, stopp opp og spør deg selv; Hvis jeg var journalist – hadde jeg brukt denne saken? Hvis svaret er nei, flytt tilbake til start.